|
Anmeldelse av Mega Man 9
3D, polycount, bump mapping, HD og celshading er blitt faste begreper innen spillgrafikk de siste årene. Og i takt med grafikken, er spillene gradvis blitt mer avanserte etter overgangen til 3D. Sjeldent kan man bare sette seg ned og nyte et godt spill. Trøtte opplæringssekvenser og avanserte kontrollfunksjoner er blitt rutine. Selv flere av de utallige Mega Man-avstikkerne har vært forholdsvis avanserte å sette seg inn i. Så da Capcom annonserte et niende spill i den originale Mega Man-serien, var det ikke naturlig å tro at det ville gå "back to basics". Ikke bare ser Mega Man 9 ut som det kunne blitt sluppet på NES, men det føles slik også. En verdig fortsettelse i en klassisk serie, eller bare et artig mediestunt? Vi har tatt en titt...
Mega Man har beseiret den onde Dr. Wily for åttende gang, og verden er igjen blitt et fredelig sted. Men det varer ikke lenge før åtte nye roboter går berserk, denne gangen virker det som Dr. Light står bak. Den vanligvis onde Dr. Wily har nemlig videobevis og går ut i mediene og svartmaler Dr. Light. Har doktorene plutselig byttet plass, eller er det mer som foregår i kulissene? Det er igjen opp til Mega Man å lade armkanonen og komme til bunns i saken.
Plottet, som fortelles gjennom en herlig introsekvens, er nærmest en parodi på seg selv. Ingen er i tvil om hva som egentlig foregår. Men nettopp slik har det alltid vært i klassisk Mega Man.
De seks første Mega Man-spillene ble sluppet på NES. Selv om serien tapte originaliteten etterhvert, var kvaliteten fortsatt god. Serien regnes som en av de absolutt beste plattformspillseriene på NES, og ikke uten grunn. Men etter at nummer 7 kom på SNES, og nummer 8 kom på PlayStation, har det vært stille rundt den originale nummererte serien. Personlig har jeg helt kommet ut av hvor mange forskjellige avstikkerserier som eksiterer. Men dette er altså første gang på nesten 12 år et spill i den originale serien ble sluppet. Og alt ser ut som det kunne vært plassert mellom 2 og 3 på NES...
Spillets intro er ikke uten humor og selvironi...
Back to basics...
Det er ikke bare grafikken som har fått omveltninger. Spillet spilles nøyaktig som Mega Man 2. Kontrollen er helt lik, men sitter fortsatt like godt. Mega Man lystrer perfekt, og alle kan plukke opp kontrollen og spille uten forklaringer. Noen vil kanskje savne mulighetene til å skli eller lade opp våpenet. Selv tror jeg nok det ville gjort spillet litt for lett og drept mye av "back to basics"-ideen.
For de som aldri har spilt et Mega Man-spill før, er oppskriften alltid den samme. Når spillet starter, kan man velge mellom 8 forskjellige baner. Man må ta alle, men kan selv velge rekkefølgen. Hver gang man klarer en boss, får man et nytt våpen, som fungerer bra mot en annen boss. Riktig våpen kan gjøre en vanskelig kamp veldig lett. Det er selv opp til spilleren å finne ut hvilken rekkefølge man synes er enklest, det er ingen fasit.
Straks man har beseiret de åtte første bossene, blir spillet lineært helt frem til slutten. De siste brettene krever at man tar ibruk alle våpnene og gjenstandene man har for å overleve.
For første gang står en kvinnelig robot på menyen, i den grad roboter har kjønn...
Selv om spillet er tilbake til der serien startet, er det en rekke nye kosmetiske funksjoner. De mest åpenbare er muligheten til å lagre, og muligheten til å kjøpe gjenstander. Lagre er et alternativ til passordsystemet mange NES-spill hadde, fordi batterilagring var ustabilt og kostbart. Man kan lagre hver gang man har klart et brett, eller mistet alle livene. Når man lagrer, beholder man all statusen man har opparbeidet, inkludert penger. I butikken kan man kjøpe ekstra liv, energitanker eller diverse andre ting som gjør spillet mer overlevbart. God mulighet for at også nye spillere kan komme seg helskinnet gjennom, mens erfarne spillere kan ta utfordringen og klare spillet uten å bruke butikken.
Perfekt grafikk
Grafikken i spillet er perfekt. Ikke fordi den er fotorealistisk. Ikke fordi den bruker den nyeste celshadingen. Ikke fordi det er 14 milliarder teksturerte og skyggelagte polygoner på skjermen. Men fordi spillet faktisk ser ut slik det skal se ut. Hvor mange spill kan vi si det om?
Utviklerne har hverken gått for fotorealisme eller avansert celshading, slik de med dagens teknologi hadde klart. De har prøvd å få spillet til å se ut akkurat som et NES-spill, som om grafikkteknologien har stått urørt i 20 år. Ingenting annet ble forsøkt. Spillet er så gjennomført at folk som ønsker det kan skru på den tradisjonelle hakkingen som var så åpenbar på mange NES-spill. Personlig lar jeg være, men at muligheten er til stede er en artig vri som mange andre retrogærninger kan sette pris på.
Gale robotelefanter er bare et av mange hindere på veien...
Jeg har hørt bedre...
Musikken synes jeg derimot er litt svak for et Mega Man-spill. Det er godt å høre 8-bit-toner igjen, og flere av melodiene er fine. Og vi får fortsatt servert en solid dose god spillmusikk. Men jeg får samtidig følelsen av at de fleste går inn det ene øret og ut av det andre. Jeg biter ikke rett og slett ikke merke til de fleste melodiene slik jeg gjorde i de tidligere Mega Man-spillene. Med få hederlige unntak, får jeg ikke helt den klassiske følelsen, dessverre.
Mye å gjøre!
NES-spill var kjent for å ofte ha en brå vanskelighetsgrad. Mega Man 9 etterligner som best det kan, og er dermed intet unntak. Men nye spillere bør ikke la seg avskrekke med en gang. Straks man har gitt spillet noen forsøk, vil man oppdage at det ikke er så vanskelig likevel. Baner læres og vanskelige partier mestres. Straks man har klart et hinder en gang, vil man klare det igjen, bare lettere. Spillet er altså ikke vanskelig, men det må læres. Og om man fortsatt skulle stå bom fast, finner man alltids den ekstra energitanken man trenger i butikken.
Fra og med Mega Man 3, ble spillene opptil en tredjedel lengre, og det føltes ofte litt i lengste laget. Så jeg synes det er bra at Mega Man 9 har blitt kortet ned til seriens opprinnelige lengde. Man kan komme fra start til mål iløpet av en time, om man vet hva man gjør. Spillet trygler nærmest om å bli spilt mange ganger, og gjenspillingsverdien er absolutt til stede. Ikke bare er det et solid plattformspill som er morsomt å mestre, men det introduserer også et system med "Achievements". Achievements er en forholdsvis ny spilltrend som gir spillere belønning for å fullføre eller oppnå mer eller mindre tøffe mål. I Mega Man 9 får man achievements for alt fra å drepe bosser uten å ta skade, på kortest mulig tid, eller til å fullføre spillet uten å bruke energitanker. For alle som vil prøve å klare spillet uten å ta skade, ønsker jeg lykke til, for det er en achievement for det også.
De klassiske forsvinnende blokkene er tilbake. Ett feilsteg og rett i døden!
Det er også nedlastbart ekstramateriale. Det koster dessverre Wii-poeng, men om man føler man ikke får nok Mega Man, kan det være verdt et forsøk. Blant annet kan man kjøpe Proto Man, som har mulighet til å skli og lade våpenet, men som tar dobbel skade. Det er også et par ganske tøffe ekstrabaner. Jeg synes dette ekstramaterialet burde ha vært inkludert uten ekstrautgifter. Men har man Wii-poeng til overs, er det kanskje verdt en nærmere titt.
Klassisk!
Spillet gjør en svært god jobb å kopiere de opprinnelige Mega Man-spillene. Serien på NES ble ofte kritisert for å mangle originalitet, men paradoksalt nok er dette Mega Man 9 sin styrke. Det er et gjennomført godt plattformspill som kombinerer det beste fra resten av serien. Og ettersom det er 12 år siden sist, føles det friskt.
Jeg vil nok fortsatt anbefale 2 og 3 som de to beste Mega Man-spillene, men 9 er faktisk ikke så langt unna.
|
Karakterer
|
|
Gameplay
|
|
10 /10
|
|
Grafikk
|
|
10 /10
|
|
Lyd
|
|
8 /10
|
|
Holdbarhet
|
|
9 /10
|
|
Totalinntrykk
|
|
9 /10
|
Pluss
- Grafikken er slik den skal være!
- Perfekt 2D-plattform
- Utfordrende
- Høy gjenspillingsverdi
|
Minus
- Musikken er ikke på topp
- Ekstramateriale ikke inkludert
|
|
Kommentarer
|
|
Du må være logget inn for å skrive kommentarer.
|
|
|
Spillinformasjon
Mega Man 9
Sjanger:
Action Platform
Utvikler:
Inti Creates
Utgiver:
Capcom
EU:
Mega Man 9
26. september 2008
US:
Mega Man 9
22. september 2008
JAP:
RockMan 9: Yabou no Fukkatsu!
24. september 2008
Media
|
